Flypioneeren Einar Jersin Juell

by  

Flypioneeren Einar Jersin Juell

Flypioneeren Einar Jersin Juell ble født i Bergen 26. februar 1883. Han var sønn av Isak Feldthus Juell (1852-1920) og Jeannette Cathrine Beyer Jersin (1856-1933), tidligere omtalt i julekalenderen. Einar var gift 2 ganger, men det resulterte ikke i noen barn. Han første ekteskap i 1905 var med Tenney Axelsen fra Risør i Vest-Agder, hun døde i 1932 og han giftet seg i 1934 med Laila Schelderup fra Bergen, hennes mor bar det samme navnet mener jeg å huske men dataene på dette er borte av en eller annen grunn. Einar døde 31. mars 1977 i Bergen og har fortalt en hel del historier til slekten i Norge slik at vi kommer tilbake til denne eventyreren i vår blogg ved en senere annledning! Bilde: Einar til høyre i bildet når du ser på det. Fra slekten Juells samling.

En liten historie fra flyentusiast Birger Juell før vi lar Bergen Byleksikon fortelle. Noe av det Birger kunne fortelle om USA oppholdet var at Einar skulle fly over en fjellkjede, den gangen hadde man jo ingen cockpit inne i flyet slik at flygeren satt ute og når det da var snøstorm sier det seg selv at det ble bikkjekaldt!!! Dem pakket han inn i x-antall lag med klær slik at han ikke engang kunne gå! og heiste han opp i cockpiten og der satt han, han kunne bevege spakene, det var det! Flyturen gikk fint og han kom seg over fjellet i kulden noe hans forgjenger ikke hadde klart.

Teksten henter vi fra Bergen Byleksikon, trykt utgave 2009

Bergenseren Einar Jersin Juell (1883–1977) har skrevet seg inn i norsk luftfartshistorie som innehaver av Norges første privateide fly. Den åpne dobbeltdekkeren han i 1918 fikk spesialbygd i Danmark, ble tildelt det eksklusive registreringsnummeret «N–1». Med svensk flysertifikat, Aviatør-Diplom, fra Thulins flyskole i Skåne var han samme år blitt en av landets første sivile flygere. Flyet var en treseters åpen sportsflyvebåt som Juell kontraherte ved den danske flyfabrikken Nielsen & Winther i København, og betalte 20 000 kroner for. «N–1» hadde en 90 hestekrefters Le Rhône roterende stjernemotor, som ga flyet en marsjfart på 110 km/t og stigeevne 1000 meter på 12 minutter. Dimensjonene var lengde 8 m, bredde 12 m og 275 kg lasteevne.

Juell tilbrakte noen heftige ungdomsår på loffen i USA, med tilfeldige jobber og som togreisende blindpassasjer over store deler av det amerikanske kontinentet. Da den første verdenskrig var over vendte han i 1918 tilbake til Bergen, startet et mekanisk verksted i hjembyen og titulerte seg disponent. Men så ble han grepet av flygrillen. «Eg va galen, ville bli flyger, koste ka det koste ville!» fortalte han i et avisintervju.

Flyet ble overtatt sommeren 1919, og Juell innledet pilotkarrieren med diverse oppdrag for Strandmøllekroen ved København og på Skagen. Men da han i september satte kursen for Kristiania, gikk det galt. Flyet gikk tomt for bensin på grunn av lekkasje, forårsaket av kraftig turbulens i det røffe været, og Juell måtte nødlande i Skagerak. I 20 timer drev han hjelpeløst på havet i høy sjø før han ble oppdaget, og reddet. Han befant seg da utenfor Hunnebostrand i Sverige, ikke langt fra Lysekil.

Flyet var ikke verre skadet enn at det kunne repareres. Juell hadde heller ikke tatt skrekken, men fortsatte flyvningen, nå med base ved «Bergen Flyvebaatstasjon på Flatøen» i Meland. En rekke turer gikk til Haugesund, Stavanger, Kristiansand og København. Da Det Norske Luftfartsrederi, som drev luftpostruten Bergen – Stavanger, i 1920 fikk problemer, måtte Juell trå til med «N–1» som assisterende postfly, på anmodning fra rutesjefen Hjalmar Riiser-Larsen.

Einar Juells flykarriere i Norge varte til 1922, da han solgte flyet i Kristiansand for 7000 kroner og emigrerte til USA. Propellen på «N–1» er bevart. I New York var Juell med på starte flyselskapet Regina Cargo Airline Inc., der han ble Vice President.

Flypioneeren Einar Jersin Juell

Flypioneeren Einar Jersin Juell ble født i Bergen 26. februar 1883. Han var sønn av Isak Feldthus Juell (1852-1920) og Jeannette Cathrine Beyer Jersin (1856-1933), tidligere omtalt i julekalenderen. Einar var gift 2 ganger, men det resulterte ikke i noen barn. Han første ekteskap i 1905 var med Tenney Axelsen fra Risør i Vest-Agder, hun døde i 1932 og han giftet seg i 1934 med Laila Schelderup fra Bergen, hennes mor bar det samme navnet mener jeg å huske men dataene på dette er borte av en eller annen grunn. Einar døde 31. mars 1977 i Bergen og har fortalt en hel del historier til slekten i Norge slik at vi kommer tilbake til denne eventyreren i vår blogg ved en senere annledning! Bilde: Einar til høyre i bildet når du ser på det. Fra slekten Juells samling.

En liten historie fra flyentusiast Birger Juell før vi lar Bergen Byleksikon fortelle. Noe av det Birger kunne fortelle om USA oppholdet var at Einar skulle fly over en fjellkjede, den gangen hadde man jo ingen cockpit inne i flyet slik at flygeren satt ute og når det da var snøstorm sier det seg selv at det ble bikkjekaldt!!! Dem pakket han inn i x-antall lag med klær slik at han ikke engang kunne gå! og heiste han opp i cockpiten og der satt han, han kunne bevege spakene, det var det! Flyturen gikk fint og han kom seg over fjellet i kulden noe hans forgjenger ikke hadde klart.

Teksten henter vi fra Bergen Byleksikon, trykt utgave 2009

Bergenseren Einar Jersin Juell (1883–1977) har skrevet seg inn i norsk luftfartshistorie som innehaver av Norges første privateide fly. Den åpne dobbeltdekkeren han i 1918 fikk spesialbygd i Danmark, ble tildelt det eksklusive registreringsnummeret «N–1». Med svensk flysertifikat, Aviatør-Diplom, fra Thulins flyskole i Skåne var han samme år blitt en av landets første sivile flygere. Flyet var en treseters åpen sportsflyvebåt som Juell kontraherte ved den danske flyfabrikken Nielsen & Winther i København, og betalte 20 000 kroner for. «N–1» hadde en 90 hestekrefters Le Rhône roterende stjernemotor, som ga flyet en marsjfart på 110 km/t og stigeevne 1000 meter på 12 minutter. Dimensjonene var lengde 8 m, bredde 12 m og 275 kg lasteevne.

Juell tilbrakte noen heftige ungdomsår på loffen i USA, med tilfeldige jobber og som togreisende blindpassasjer over store deler av det amerikanske kontinentet. Da den første verdenskrig var over vendte han i 1918 tilbake til Bergen, startet et mekanisk verksted i hjembyen og titulerte seg disponent. Men så ble han grepet av flygrillen. «Eg va galen, ville bli flyger, koste ka det koste ville!» fortalte han i et avisintervju.

Flyet ble overtatt sommeren 1919, og Juell innledet pilotkarrieren med diverse oppdrag for Strandmøllekroen ved København og på Skagen. Men da han i september satte kursen for Kristiania, gikk det galt. Flyet gikk tomt for bensin på grunn av lekkasje, forårsaket av kraftig turbulens i det røffe været, og Juell måtte nødlande i Skagerak. I 20 timer drev han hjelpeløst på havet i høy sjø før han ble oppdaget, og reddet. Han befant seg da utenfor Hunnebostrand i Sverige, ikke langt fra Lysekil.

Flyet var ikke verre skadet enn at det kunne repareres. Juell hadde heller ikke tatt skrekken, men fortsatte flyvningen, nå med base ved «Bergen Flyvebaatstasjon på Flatøen» i Meland. En rekke turer gikk til Haugesund, Stavanger, Kristiansand og København. Da Det Norske Luftfartsrederi, som drev luftpostruten Bergen – Stavanger, i 1920 fikk problemer, måtte Juell trå til med «N–1» som assisterende postfly, på anmodning fra rutesjefen Hjalmar Riiser-Larsen.

Einar Juells flykarriere i Norge varte til 1922, da han solgte flyet i Kristiansand for 7000 kroner og emigrerte til USA. Propellen på «N–1» er bevart. I New York var Juell med på starte flyselskapet Regina Cargo Airline Inc., der han ble Vice President.

This entry was posted by Mathias Beyer and filed under Einar Jersin Juell, Isak Feldthus Juell, Jeannette Cathrine Beyer Jersin, Tenney Axelsen, Laila Schelderup, Birger Juell.
Categories: Einar Jersin Juell, Isak Feldthus Juell, Jeannette Cathrine Beyer Jersin, Tenney Axelsen, Laila Schelderup, Birger Juell
 04/30/16 09:05 pm,

No feedback yet


Form is loading...