Southern Alaska Canning - Aksjebrev

by  

Southern Alaska Canning - Aksjebrev

Fra slekten Mowinckel har vi mottatt et aksjebrev fra Southern Alaska Canning Co som er utstedt til statsminister Johan Ludwig Mowinckel og som er undertegnet av Einar Beyer, president og Hjalmar Grung, sekretær. Einar Beyer var en av pionærene når det gjaldt laks i Amerika og ble ofte omtalt som "Laksekongen" blant folk her på Vestlandet. På Einar Beyer sin profil i vårt slektstre kan du lese flere avisutklipp som omhandler han og laksefisket.

Du kan også lese noen historier om firmaet i denne boken som heter "The Saga of Haakon Beyer Friele" som vi har liggende her på dokumentasjonsprosjektet.

Vi skal ta for oss det første slektsledd etter...

by  

Vi skal ta for oss det første slektsledd etter...

...Absalon Larsen Beyer og Marthe Marie Larsdatter som er våre startpersoner i slektstreet. Mange av dere har sikkert sett at jeg kaller noe for "Skomakerlinjen" og noe for "Bokhandelslinjen" og lurer sikkert på hva det betyr. På vår facebookgruppe var det i går en samtale mellom Gyri Tveitt og Ragnar Frimann Nordgreen der emnet dukket opp. Som vi ser på bildet over og under er stamfaren i bildet den samme på begge sider, mens moren er forskjellig.

Vi skal ta for oss det første slektsledd etter...

Klikk på bilde for å gjøre det større.
Skomakerlinjen, vi følger den i Ragnar sin anelinje her, har navnet sitt etter 3 generasjoner skomakere, Absalon Larsen Beyer, Morten Absalonsen Beyer og Thron Beyer før Morten T.S Beyer ble kjøbmand (seilmaker) og skibsreder. Morten Absalonsen Beyer sin første kone, Berthe Selene Tronsdatter ble bare 36 år og gikk bort 1 1/2 år etter siste fødsel så om det var sykdom eller en ny graviditet som forårsaket dødsfallet sier ikke familiebibelen noe om (1791 25. august døde min første kone i en alder av 36 Aar). Morten Absalonsen Beyer var det eneste barnet som fikk etterkommere, Barbra Marie Absalonsdatter Beyer som også vokste opp ble aldri gift og fikk ikke barn.

Vi skal ta for oss det første slektsledd etter...

Klikk på bilde for å gjøre det større.
Bokhandlerlinjen kunne også hatt andre navn som paraplylinjen eller malerlinjen, men denne grenen er kjent for å ha eiet norges eldste bokhandel, derfor ble dette valget foretrukket. Vi følger her Bokhandlerlinjen ned til Gyri og finner Frands Dekke Beyer som startet Beyer's bokhandel etter å ha overtatt bokhandelen etter Holger Envoldsen i slektsleddet etter Morten Absalonsen Beyer og hans nye kone Anna Margrethe Frantzdatter Diecke. Bokhandlerlinjen fortsatte med Fredrik Beyer, Thorvald Beyer og Rolf Beyer før det hele tok slutt i 1940. Egentlig var det Morten Beyer som skulle bringe den linjen videre men valgte å ikke ta den arveretten etter å ha vært med å styre bokhandelen etter farens død i 1849.

Vi skal ta for oss det første slektsledd etter...

Klikk på bilde for å gjøre det større.
Jeg håper dette var en grei måte å forklare det på, altså er de 2 grener de 2 forskjellige konene til Morten Absalonsen Beyer.

Professor i norsk litteratur...

by  

Professor i norsk litteratur...

Bilde: Magasinet "Reportasje" 11. januar 1991

Avbildet person: Edvard Freydar Beyer

Edvard Freydar Beyer, født 6. oktober 1920 i Haugesund, død 10. november 2003 i Bærum, Akershus. Han var sønn av Carl Harald von Krogh Beyer (1891-1960) født i Oslo da faren, Freydar Dekke Høegh von Krogh Beyer, drev F. Beyer's bokhandel på Carl Johan og Eidis Johannessen (1893-1977) fra Bergen. Han giftet seg i 1946 med sykepleier Aslaug Ryssdal (1919-2013) fra Laksevåg i Bergen, datter av fabrikkbestyrer Anders Rasmussen Ryssdal (1883-1971) fra Gloppen, Nordfjord i Sogn og Fjordane og Martha Martine Seim (1883-1965) fra Laksevåg i Bergen. Edvard og Aslaug fikk 3 barn: Øyvind Harald Beyer (1951), Reidun Marie Beyer (1954) og Marit Beyer (1956)

Professor i norsk litteratur...

Avbildet person: Edvard Beyer

Eier: Bymuseet i Bergen, billedsamlingen

For en som vet lite om disse emner er det selvsagt vanskelig å ordlegge seg, men jeg kan med sikkerhet si at den omtale, heder og ære han har fått rundt omkring er vel fortjent! Han var i første rekke kjent som...

Litteraturhistoriker
Professor
Fra Store Norske Leksikon sakser vi:
Beyers hovedverk er hans doktoravhandling, den dyptpløyende studie Hans E. Kinck; livsangst og livstro (2 bd., 1956 og 1965). Han utgav ellers bl.a. Problemer omkring oversettelser av Shakespeares dramatikk (1956), artikkelsamlingen Profiler og problemer (1966), Utsyn over norsk litteratur (1967) og Forskning og formidling (1990), samt revidert og utvidet utgave av H. Beyers Norsk Litteraturhistorie. Medredaktør for Verdens Litteraturhistorie (12 bd., 1971–74), redaktør for Norges Litteraturhistorie (6 bd., 1974–75, rev. utg. 8 bd. 1995–98) og medredaktør og medforfatter i Norsk litteraturkritikks historie (1990 ff.). Beyer skrev også tallrike artikler om litterære emner i aviser og tidsskrifter, og var 1962–72 redaktør av Edda. Formann Norsk kulturråd 1978–85.

Han ble tildelt St Olavs Orden i september 1997.....

Professor i norsk litteratur...

Kilde: Aftenposten 3. september 1997

Det må ha vært med en enorm stolthet han mottok ordenen da hans far Harald Beyer (som han er kjent som) hadde mottatt samme utnevnelse tidligere.

Kilder der du kan lese mer:

Norsk Biografisk Leksikon
Store Norske Leksikon
Wikipedia
Profilside slektenbeyer.com

Skomakerlinjen...

by  

...har en litt spesiell avstammning fra slekten Michelsen, vi flytter oss opp i treet til Eric Michelsen (1736-1792). Han oppgir når han tar borgerskap som skomaker i Bergen 18. mai 1762, at han er født i Næstrand (Nedstrand i Rogaland) og at han er klokkersønn. Men når han konfirmeres i Bergen 1755, står det at han er fra Stavanger.

Erich gifter seg i Domkirken 11. juli 1766 med Benedicte Octavia Næverman (1743-1790). Hun er datter av Otto Benjaminsen Næverman og Engel Stratsborg. Slekten Næverman kan du lese om i dette heftet på nasjonalbibliotekets side. Bakerdynastiene Næverman i Bergen

Ekteparet får blant annet sønnene Otto Neverman Michelsen (1775-1850) og Erich Michelsen (1778-1862).

Otto Neverman Michelsen

Otto tok borgerbrev som skomaker 5. mai 1795 i Bergen gifter seg 12. november 1799 i Domkirken med Anne Margrethe Stichve (1776-1844) fra Bergen, datter av Johan Bernd Stichve og Gudrun Margrethe Kröger som vi ikke vet noe mer om ennå. Otto og Anne Margrethe får datteren Benedicte Octavia Michelsen, født i Bergen 24. februar 1800 (1800-1875) og det er hun som gifter seg i Domkirken med Thron Beyer 28. august 1820. Som de fleste vil huske var Thron sønn av Morten Absalonsen Beyer og Berthe Selene Tronsdatter. Thron Beyer tar borgerbrev som skomaker i Bergen 15. juni 1819. Sammen får Thron og Benedicte barna Morten T.S Beyer (1821-1892) og Anna Margrethe Beyer (1823-1890). Anna Margrethe forlater vi her, mens vi kommer tilbake til Morten, først skal vi litt tilbake i historien.

Erich Michelsen

Erich tok borgerbrev i Bergen som Mester Bager 6. oktober 1803, altså gikk han i fotsporene til slekten Næverman. Erich giftet seg med Guldborg Schnell, født 11. september 1785 i Bergen, datter av Hans Henrich Schnell og Giertrud Marie Borresdatter (litt usikker på etternavnet). Sammen fikk de datteren Gjertrud Marie Michelsen (1821-1897), nå antar jeg det var noen som dro kjensel på navnet? Ganske riktig, det er Morten T.S Beyer sin kone! Morten og Gjertrud Marie ble gift i Domkirken i Bergen den 25. oktober 1846. Legg merke til at Morten og Gjertrud Marie er 2 ganger i slektsoversikten.

Skomakerlinjen...

Klikk på bilde for å gjøre det større.
Jeg siterer en i slekten "Med totalt ca 10.000 innbyggere i byen og antakelig klare klasser (overklasse, middelklasse og Arbeiderklasse) med begrenset blanding mellom dem, var det vel ikke så lett å unngå at det ble inngifte."

Jeg vil ved en senere anledning se på en del anegrener for "skomakerlinjen" slik jeg har gjort for "bokhandlerlinjen". Legg merke til navnene til anene i denne artikkelen, mange av navnene finner vi igjen blant etterkommerene så navnemessig har slekten hatt fine tradisjoner. Nok en gang håper jeg forklaringen var forståelig, om ikke gi beskjed så prøver vi å gjøre det enda mer forståelig.

Solvejgs sang....

by  

Solvejgs sang....

Solvejgs sang....

Link til orginaldokument
Musikken ble skrevet av Edvard Grieg, men det bare ett fåtall vet er at melodien ble dedikert til Frants Diecke Cappelen Beyers kone Anna Marie Smith. Anna Marie brukte bare Marie, Marie Beyer eller "Maisen" som hun ble kalt blant venner. Link til hele pdf-filen under bilde av Marie.
Solvejgs sang....

Edvard Grieg signerer sitt noteark med følgende tekst:

"Til Frants prægtige Marie med kjærlig hilsen fra Edvard Grieg" Bergen april 1876.

Ja, hva som menes med dette vet vi jo egentlig ikke, men kan tolkes dit at Edvard Grieg mente hun var en sterk og god kvinne?

Henrik Ibsen spurte Edvard Grieg om han ville skrive musikk til "Peer Gynt" via ett brev i 1874, noe Edvard Grieg var meget lysten på. Her kan du lese om "Peer Gynt" på engelsk: Engelsk Wikipedia

Her kan dere høre Sarah Brightman synge Solveigs sang:

1 3 4